ÅR: 1950-tallet
LAND: Tyskland
FATNING: m39
Vekt: 272g
«Portrettobjektivet» Steinheil München Culminar 85mm f/2.8 er et kompakt og velbygget stykke tysk ingeniørkunst. Objektivet finnes i fatningene m42, Exakta samt Leica skrufatning til avstandsmålerkamera.
Byggekvalitet og funksjoner
Steinheil München Culminar 85mm f/2.8 er godt bygget i lett metall med påskrifte «Tower» i en trekant sammen med noe som ligner en obelisk. Tower var et husmerke brukt av Sears, Roebuck & Co. (USA) på importert kamerautstyr i etterkrigstiden. Blenderen som er uten klikkstopp på mitt eksemplar er trillende rund og har hele 16 lameller. Litt ujevn rotasjonen kan kjennes i blenderen som et resultat av tidens tann. F/32 som minste åpning er ganske uvanlig, og vil trolig trigge endel diffraksjon dersom man blender helt ned. Avstandsskalaen er her kun oppgitt i fot, så enda et tydelig bevis på at dette var en eksportmodell for the Amerikanske markedet. Her er ingen gjenger for filter eller solblender utenfor pynteringen, men det er gjenger på innsiden, noe som er ganske uvanlig.
Bildekarakter og tegning
Bilderesultatene fra Steinheil München Culminar 85mm f/2.8 får gjerne moderat skarphet og kontrast fra åpen blender. Objektivet er ganske utsatt for refleksjoner fra sterke lyskilder så en passende solblender kan begrense omfanget om ønskelig. Bokeh, tegningen av den uskarpe delen av bildet oppleves som bløt men samtidig karakteristisk med runde høylys og markerte kantlinjer på boblene. Noe innslag av sfæriske og kromatiske aberrasjoner finnes også.
Produsent
C. A. Steinheil & Söhne var en tysk optikkprodusent, grunnlagt i München i 1855 av Carl August von Steinheil. Selskapet var kjent for å utvikle høykvalitets linser, og spilte en viktig rolle i den tidlige utviklingen av fotografi og presisjonsoptikk i Europa. Produksjonen av optikk under Steinheil-navnet fortsatte frem til 1970-tallet.
Kamera: Nikon Zf (2026)
Kamera: Nikon Zf (2025)
Kamera: Sony A7R (2014)
Angående filterfatningen: dette objektivet tar nok ikke skrufiltere/solblendere, men påstikk, altså slike som klemmes fat på utsiden av objektivtubusen. Dette var vanlig fram til litt utpå 1960-tallet, i alle fall på tysk optikk. Jeg tipper at 42mm påstikk passer her. Jeg har selv et Steinheil Culminar f:4,5 135mm som tar 42mm påstikk. Dette er en veldig vanlig størrelse og lett å finne på tysk ebay. Heter da A42 (A for aufsteck = påstikk) eller 42mm aufsteck eller steckfassung. På engelsk kalles denne typen fatning gjerne slip on eller push on. Advarsel: påstikk-tilbehøret kan ha en lei tendens til å ripe opp objektivtubusen. Litt synd på steinheil-objektivene, som har en enestående flott finish – litt bedre enn Leica, i mine øyne. Men solblender er et must på objektiver uten multicoating.
Takk for en flott presentasjon av mange interessante objektiver, og mange fine bilder fra Lillehammer!
Det tror jeg du har helt rett i Anders! Takk for kommentar!