ÅR: 80-tallet
LAND: Japan
DESIGN: ukjent
FATNING: Olympus OM
VEKT: 442g
Er Eikor 28-80mm f/3.9-4.9 nok en intetsigende normalzoom med bedrøvelige optiske egenskaper, eller kan det overraske? Eikor som produktnavn er definitivt ikke veldig kjent som merkevare, selv om det klinger fint. De mindre distributørene som solgte tredjeparts-objektiver var ganske så kreative med branding, og det finnes et hav av ulike benevnelser produsert for forskjellige områder når vi snakker om optikk fra denne perioden. De ble gjerne på folkemunne kalt “piratlinser”, og de samme objektivene ble solgt under ulike merkenavn i USA, markeder i Europa og i andre deler av verden.
Byggekvalitet og funksjoner
Objektivet er bygget i metall og fungerer tilnærmet like godt i dag som dagen det ble lansert. Avstandsskalaen er oppgitt i både meter og fot, med en nærgrense på 0.6 meter. Blenderen er av typen klikkstopp og stopper på f/22 som minste åpning. Fokus-ringen er gummiert og har passe lang vandring og motstand. Eikor 28-80mm har ganske god rekkevidde med brennvidder fra standard 28mm vidvinkel til 80mm kort tele. Dette uten at det går nevneverdig på bekostning av økt størrelse, selv om vekten er nærmere halvkiloen.
Bildekvalitet og tegning
Skarphet og kontrast er som fryktet, ganske svak fra åpen blender. Ettersom man blender ned, bedrer skarpheten seg noe, men den svake kontrasten er vedvarende. Eikor 28-80mm har også endel utfordringer med sfæriske og kromatiske avvik. Paradoksalt nok så gjør også avvikene til at du kan få spennende nærbilderesultater med glød og uvanlig tegning i de uskarpe områdene på åpen blender. Dette er dog ikke nok til fast plass i kameravesken. Klassiske zoom-objektiver er vanligvis et lite engasjerende selskap, men det finnes noen lyspunkter som f.eks. Soligor 35-70mm.
Kamera: Nikon Z7
