ÅR: 1948
LAND: Japan
DESIGN: 4 elementer/ 3 grupper
FATNING: m39
Vakre Canon Serenar 135mm f/4 ble produsert i to versjoner som er identiske optisk og med små forskjeller på ytre design, men hvor den ene var for eksport (II). Blenderen består av 13 lameler uten klikkstopp, er trillende rund og stopper på f/16. Objektivet er tungt i forhold til størrelsen pga byggematerialet som er i krommet messing. Objektivets bevegelige deler er fenomenale og vanligvis er det lite å utsette på funksjonaliteten på gamel japansk optikk selv etter snart 70 år til forskjell fra kommunistglass hvor variasjonen er stor.
Skarphet fra åpen blender er absolutt godkjent og kontrasten omtrent gjennomsnittlig, bokeh oppleves som ganske myk dog noe “ordinær”. Objektivet vignetterer merkelig nok asynkront med ganske hardt innslag nede i venstre hjørnet og noe i oppe i høyre hjørnet tilpasset til min A7 II. Dette er et objektiv som ofte kan ha innslag av tåkete glass, noe som gjør at kontrasten kan falle litt.
Canon har en bra ressursside for gammelt glass: www.canon.com/camera-museum
Kamera: Sony A7 II
